Jeg hadde en litt rar dagen derpå, og opplevelsen var så sær at jeg synes jeg burde dele den..:)

Dette skjedde for et par år siden, da jeg var 18 år, gikk oftere ut og var litt hardere på flaska. Klokka ni ringer ei venninne som plutselig har fått for seg at hun vil ut og overtaler meg til å hive meg på. Ølsalget stengte for flere timer siden, og mitt eneste alternativ er pappas whiskysamling i kjelleren. Uerfaren som jeg var i de voksnes bad-taste-brennevin-univers, så griper jeg den flaska som ser mest fancy ut, hiver på meg en kjole og setter ut i den store verden. Vi samler en liten gjeng i leiligheten hennes, og etter å ha prøvd å blande whiskyen med en rekke forskjellige kombinasjoner, og alt smaker fy, så bestemmer jeg meg for å shotte ren whisky for så å skylle bort smaken med cola. En allerede dødsdømt kveld altså. Ettersom jeg har null fanaring om hvor mye whisky er for mye whisky, klarer jeg selvfølgelig å overskride legens anbefalte dose, og vips, så er den kvelden mørklagt.

Mange timer senere våkner jeg…. ser meg rundt, og hjernen er blank. I rundt ti minutter ligger jeg der, og venter på at hjernen skal ta meg igjen, men ingen minner kommer, og jeg har null peiling på hvor, når, hvordan eller hvorfor. Jeg ligger i en fancy brun skinnsofa, i en stor stue med inventar som ser ekstremt dyrt ut. Et stort glasskap med diverse krystallgjenstander, en bronsestatue og flere gamle malerier. Over meg har jeg absurd nok en brannmann sam dyne. Klokka er fire – på en søndag ettermiddag.  Lenge ligger jeg frosset og prøver hardt å huske, mens jeg like hardt prøver å holde panikkangsten på avstand. Munnen er tørr og smaker utrolig nok granbar, hodet føler som om det har hatt seg en tur i tørketrommelen, og kroppen generelt er i mindre enn prima stand. Kjolen, skoene og strømpebuksen sitter heldigvis fremdeles på, og ingenting er bak-fram.

Sakte men sikkert går det opp for meg at jeg ikke kommer til å huske hva som har skjedd kvelden før, og at jeg må ta et tak og prøve å komme meg hjemover. Jeg reiser meg og går ut av stua, og kommer ut i en lang teppebelagt gang med trepanelte vegger, og små lamper på veggene. Alt er dødsens stille. Jeg åpner den nærmeste døren jeg kommer til. Innenfor er et enormt, rundt bibliotek med proppfulle bokhyller opp til taket på alle sider, og i midten et trebord og to lesestoler. Jeg lukker sakte døren igjen. Det hele føles surrealistisk, og jeg føler meg som Belle i skjønnheten og udyret. Det som setter psyken min enda mer på prøve er den neste døren jeg åpner og kikker inn. Et stort rom åpenbarer seg, med veggene dekket av speil. På speilene er det festet talløse glasshyller, og på disse sitter mangfoldige porselensdukker og stirrer tilbake på meg. Jeg HATER porselensdukker. Det må være rundt hundre livaktige små dukker der, og jeg rygger sakte ut av rommet og lukker forsiktig døren, for å ikke vekke dem til live og oppleve et slags bride of chucky-scenario. Et øyeblikk tviler jeg sterkt på min egen forstand, og bestemmer meg for å følge gangen og ikke åpne flere dører. Gangen åpner seg til en enorm hall, med en diger lysekrone hengende i midten, og to store trapper på hver side av hallen, som krummer seg og møtes på midten i neste etasje. Jeg føler at jeg har havnet i en slags eventyrverden; enten er jeg blitt gal, eller så er det noen som spiller en enormt syk spøk på meg.

Plutselig hører jeg lyder. I en slags desperat iver etter å finne andre levende individer som kan bekrefte min tilregnelighet, marsjerer jeg etter lyden gjennom enda en stue (denne inneholder heldigvis en TV) og en gang, før jeg braser inn i et stort kjøkken og overrumpler en ganske så sjokkert gutt som står og lager seg mat.

”Eh… hei…” Jeg har aldri sett mennesket før i mitt liv.

”Hva gjør DU her?!” bryter han ut, og ser temmelig forfjamset ut. Jeg forklarer at jeg har null ide hva jeg gjør der, eller hvor jeg er for den saks skyld, og at jeg nettopp har våknet i finstua hans. Han virker temmelig brydd og keen på å bli kvitt meg, og tilbyr at en kamerat, som er på vei, skal kjøre meg hjem. Jeg takker hurtig ja, desperat som jeg er til å forlate marerittet og komme tilbake til kjente omgivelser. Vi går på en liten skattejakt for å finne veska mi, som ligger under en støvsuger av alle ting, før en fåmælt, men høflig fyr kommer og kjører meg hjem. Det tar en halvtime før vi kommer inn til byen, hvor jeg bor, og jeg får presset ut av fyren at huset jeg var i tilhørte en temmelig rik, men sær familie som var reist på ferie, mens sønnen var igjen, og hadde tydeligvis hatt nachspiel kvelden før, som jeg antageligvis hadde vært med på. Makan til dårlig vert, å ikke sjekke hele huset etter etterpånølere.

Godt hjemme ringer jeg straks til venninna mi, hvor jeg får forklart at jeg hadde blitt sørpe full, tvingt henne med inn i taxien til et par gutter som tilbudte nachspiel, og etter en lang tur hadde jeg ravet rundt, drukket ren gin (derfra granbarsmaken), klint med gutten fra skrekkhuset og plutselig hadde jeg visst forsvunnet sporløst. Ingen hadde visst hvor jeg var, og venninna mi hadde rasende gått ut i fra at jeg hadde blitt hentet og selv tatt taxi hjem. Det jeg heller hadde gjort, var antageligvis å ha gått meg bort i det absurd digre huset, ikke funnet noen igjen og sluknet på nærmeste sofa (og muligens stjålet dekke fra et nærliggende barneværelse).

Jeg har ALDRI drukket whisky igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

EAT LESS, MOVE MORE!

Det er faktisk ikke mer innviklet enn det! Bytt ut hamburgeren med kyllingwok, bytt ut nugattien med ost, bytt ut loffen med knekkebrød, og flytt på ræva.

Jeg er drittlei av å høre om mirakelkurer og superdietter, fordi de er mye vanskeligere å holde, og unødvendig innviklede. Selvfølgelig klarer du ikke slankekuren hvis du kun får drikke en shake til hvert måltid, eller må kutte ut en hel haug med matvarer. Man blir jo drittlei og gir opp, fordi det er så enormt vanskelig å holde seg til den enorme omveltningen av kostholdet.

Nøkkelen er bare å sette realistiske mål, finne en metode som passer deg og ikke gi opp. Sprikker du og spiser et kakestykke, så trenger du ikke kollapse og drite i hele slankingen, men ta deg bare en liten joggetur, og hele greia er glemt. Man skal ikke forandre på så mye at man ikke holder ut i mer enn  tre dager, men bare være realistiske og gjøre de forandringer man kan. Gå til jobb/skole istedenfor å kjøre, ta noen situps før du legger deg, og velg sunnere alternativer i matveien.  Selv gikk jeg ned 20 kilo på seks måneder for noen år siden, og lærte så mye av det at jeg er sunn, slank og fornøyd fortsatt. Lag god, sunn mat som du liker, finn en treningstype du syns er gøy og full opp ipoden med bra musikk. Det er ikke noe jeg synes er bedre enn kyllingwok, smoothie og en deilig gåtur i solskinnet.

Det mest irriterende jeg vet er overvektige mennesker som sitter og sutrer og klager over hvor misfornøyde de er, men likevel kjører og kjøper seg McDonalds mat og sjokolade en time senere. Da gjør de det jo nesten med vilje. Selv ville jeg ikke puttet den ekle take out maten proppet med farlig transfett i munnen om jeg hadde fått betalt. Selvfølgelig, man skal jo kose seg iblant, men da kan man lage noe selv, eller kjøpe seg en is. Man får ikke klage hvis man gir ris til egen ræv.

Det er ikke så allverdens vanskelig å gå ned i vekt, det som er vanskelig er å finne viljestyrken og faktisk legge sjela si i det. Det hjelper jo ikke med halvhjerta forsøk, for å kunne si at ”man har prøvd, men man klarer det bare ikke”. Bullshit! Da har du ikke virkelig PRØVD. Når man blir vant med de nye rutinene og begynner å merke hvordan både helsa, energien og utseende forbedrer seg, er det faktisk gøy! Og man får bedre selvtillit og blir generelt mer fornøyd og positiv. Alle kan gjøre det. Og hvis du har problemer med vekta, så anbefaler jeg det på det sterkeste. Man lever kun en gang, og man bø leve med høyest mulig livskvalitet…:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 ”In heaven all the interesting people are missing.”

- Friedrich Nietzsche

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det bare meg, eller har andre også traumatiske minner fra barndommen i form av Pompel og Pilt? Jeg mistenker sterkt at dette TV-innslaget har vært en mildt traumatisk opplevelse i min oppvekst, og jeg klarer ikke la vær å grøsse hver gang jeg tenker på det.

Creeepy!

Som jeg vil påstå at alle fornuftige mennesker er klar over, så er ikke barn like flinke til å skille mellom fiksjon og virkelighet som voksne, og det er derfor det ikke er bra å vise skumle og voldsfylte filmer til barn. Jeg merker tydelig dette når unger ser på barne-TV;  de lever seg inn i tegneserieverdenene og prater til barne-TV verten som om de er i samme rom. Derfor kan barn ta skade av for eksempel grøssere, fordi de lever seg inn og har ikke riktig lært seg at det bare skjer på liksom, slik at det oppleves nesten som om det skjer med dem selv.

Det er dette som har fått horroren ved Pompel og Pilt innprintet i mitt hode. Det verste var at de tuklet med hodet mitt – alt var jo helt ulogisk! Jeg ble helt forstyrret! De låste opp en dør, men en annen åpnet seg, de gikk gjennom en stor mørk hall med noen slags strimler som hang ned, og møtte på syke, ekle mennesker, som vaktmesteren og politimesteren (”reparere, marsjere, arrestere, kausjonere..osv”) slik holdt de på å messe og klarte ikke gjennomføre en normal samtale. Jeg husker også en skrikende unge som spratt ut av barnevogna og sluttet aldri å bælgråte, og en helt forstyrret mor, og en slags levende mopp som oppførte seg som en hund. Det hele var fullstendig surrealistisk, og jeg satt igjen med en følelse av ”Hva?”. Jeg husker jeg ble skikkelig skremt av deres fullstendig gale, ulogiske oppførsel, og nektet å legge meg. Hvorfor lage et så forstyrret program for barn? Man lærer ingenting av det, det har ingen poeng, jeg vil heller si at det bryter ned forstanden din ved å motstride all logikk og normalitet.

For å si en ting sikkert: mine barn skal ALDRI se Pompel og Pilt! Det er djevelens verk! Neida kansje ikke djevelens verk akkurat… men det nærmer seg! *grøss*

*starter fortrengelsesprosessen på ny…*

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leste nettopp en artikkel på dagbladet.no – http://www.dagbladet.no/2009/02/10/nyheter/innenriks/overgrep/4775890/

-hvor en 18 år gammel mann ble tiltalt for å hatt sex med fire mindreårige jenter, og tafset på en femte. Den ene jenta var kun 13 år, og de hadde sex flere ganger. Gutten fikk kun samfunnstjeneste og bot. Foreldrene til jenta er rasende og synes dette er for mild straff, og mener at det ikke er snakk om frivillig sex når det gjelder en 13-åring.

Det som sjokkerte og skuffet meg mest var da jeg leste en blogg om dette, hvor bloggeren mente at det var feil at gutten skulle få straff, og at det var ingenting galt med handlingene hans.

http://seksueltusivilisert.wordpress.com/2009/02/10/kan-en-13-aring-ha-frivillig-sex/

Videre leste jeg til min store forbauselse at de fleste som kommenterte var enige i dette! De mente at Norge hadde for strenge lover, og pekte på at de selv debuterte tidlig og ikke har tatt skade av det.

Jeg syntes det er helt sykt at så mange var enige i med bloggeren. Skal ikke barn få lov til å være barn lenger? Skal man akseptere og oppmuntre unge umodne jenter til å bedrive noe de ikke er klare for og kan ha alvorlige psykiske konsekvenser?  Denne gutten var 17 år da overgrepene tok sted, og var nok fullt klar over at jentene var under den seksuelle lavalderen, og dermed ulovlige. Han blåste nok fullstendig i at de var unge, umodne og så vidt ute av barndommen, men fokuserte heller på sine egoistiske lyster, og så dem som lette ofre. Jeg husker selv hvor naiv og uopplyst jeg var i den alderen, og er ekstremt glad for at jeg ikke ble utsatt for noe som dette. Han har tatt uskylden til flere unge jenter som aldri vil få den igjen. Det er vanskelig å si nei når det er noe man aldri har opplevd før og ikke vet hvordan man skal takle, og man kan lett bli overbevist av eldre “klokere” gutter som viser interesse og bruker fine ord. Og når det gjelder de som viser til at de selv debuterte tidlig: ikke alle er like, noen er mer modne enn andre, og noen jenter kan få alvorlige psykiske konsekvenser av tidlig debut (kjenner personlig til et par tilfeller). Selv løp jeg med saks når jeg var liten og kom ut av det uten varige men, men vil ikke oppmuntre mine egne barn til å gjøre det samme.

Når alt kommer til alt: denne gutten var fullt klar over at jentene var ulovlige og for unge, men brydde seg kun om sine egne egoistiske lyster og utnyttet deres naivitet. Og derfor er det GALT! og siden det faktisk gjelder FEM mindreårige jenter, er dette en serieovergriper som har oppdaget at svært unge jenter er et lett bytte, og utnyttet dette. Det er forkastelig. Hvis dette hadde vært kjærlighet (noe som er tvilsomt) hadde han ventet til jentene var lovlige før han kastet seg over dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Enkel og supergod laksemiddag for 2

Dette trenger du

4 stykker laks naturell

En grønnsaksblanding

4 poteter

Litt krydder og olje

Fremgangsmåte:

Du heller grønnsakene oppi en ildfast form sammen med littegrann vann (to spiseskjeer) og salter dem lett. Deretter krydrer du laksen med salt og pepper (og evt. Timian og sitronpepper) og legger stykkene oppå grønnsakene, før du heller litt rapsolje over. Formen setter du på den ene siden av en langpanne. Potetene skjærer du opp i båter (tynne eller tykke – etter behag) og legger dem i rader ved siden av formen i langpannen. Deretter heller du forsiktig olje over alle potetene, før du krydrer dem godt med salt og oregano (og evt. Timian).

Dette skal stå i ovnen på 225® i ca 30 minutter (til potetene og laksen er gylne)

(Tips for de pengekrøplede som meg: blomkål- eller brokkoliblanding er billig, og 4 stykker frossen laks naturell first price koster kun 37 kroner på kiwi)

Kjempegodt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har ikke tenkt så mye på røyking og hvor irriterende det kan være på lenge, men her om dagen blusset min hatkampanje mot røyking opp igjen for full guffe. Jeg gikk hjem fra skolen i vinterværet og holdt på å fryse ihel, da jeg plutselig brøt ut i stygg hosting etter å ha vandret inn i en sky av tobakkrøyk. Det viser seg da at fyren som går foran meg går og pumper røyk, og jeg er bare nødt til å gå der og finne meg i å bli forpestet av den ekle illeluktende osen. Dette gjorde meg skikkelig forbannet, og og jeg raste stille inni meg resten av turen. Det er greit at folk tar det utrolig dårlige valget å begynne å røyke, men hvorfor i all verden skal dette gå ut over andre? Det er ekstremt egoistisk og hensynsløst.

Du må være passe dum for å begynne å røyke, når du vet godt hvilke konsekvenser det fører med seg. La oss se: Positive sider ved røyking: 0, Negative sider ved røyking: Det fører til avhengighet, det er dyrt, det fører til utallige sykdommer som lungekreft, kols, blodpropp osv, du lukter vondt av det, du må stå ute i vind og vær, du får dårlig kondis, stygg hud, ødelagte lunger, folk får dårlig inntrykk avdeg, det forpester folk rundt deg, og ikke minst: Røyking fører til at du DØR FØR DU MÅ! 

Allikevel begynner folk å røyke. En temmelig dårlig avgjørelse spør du meg. Og enda verre blir det når røykere kommer med teite unnskyldninger, bortforklaringer og  begrunnelser for at de røyker, som for eksempel at det er godt, at det reduserer stress, eller at de ”bare festrøyker”. For det første: røyk smaker ikke godt! Du puster inn røyken av brennene tobakk! Det smaker forferdelig! Det begynner bare å ”smake godt” etter at du er blitt avhengig og det føles bra å stille suget. For det andre har undersøkelser vist at røyking har en effekt på blodet som fører til at stressnivået faktisk øker! Og det er det samme hvor ofte du røyker, om det er hver dag eller bare hver helg, så lenge det er regelmessig. Enten så røyker man eller så røyker man ikke. Og min vurdering av et menneske synker drastisk når jeg blir servert slike teite utsagn. Det eneste som vil gi meg et bedre inntrykk av en som har valgt å røyke, er at de sier det som det er, for eksempel at ”ja, jeg røyker, jeg var ung og tok en dårlig avgjørelse, og nå klarer jeg ikke å slutte. Sånn er det bare.” Det står det respekt av.

Det samme gjelder snusing, i tillegg til at det faktisk er et hakk eklere, og man ser helt teit ut, fordi man ligner på en hamster. For å si det sånn, jeg ville ikke ha kysset en som nettopp hadde røykt eller snust.

Det som i tillegg virkelig gjør meg forbannet, er å se foreldre røyke i nærheten av barna sine. Ikke nok med at de er dårlige forbilder ved at de har tatt det utrolig dårlige valget å forpeste kroppen sin med røyk, men velger også å skade barnets helse på samme måte. Det er greit om du vil ødelegge lungene og utvikle utallige sykdommer og helseplager når det gjelder deg selv, det er ditt eget idiotiske valg, men vær så snill, ikke utsett barnet ditt for det i tillegg! De har ikke noe valg, og må lide for dine feil. Det er så egoistisk!

Jeg har selv foreldre som har røykt tidligere, men de har for det første drillet inn i hodene våre hvor utrolig dumt det valget var,  hvor farlig det er å røyke og hvor mye de hater at de er avhengige. For de andre har de aldri røyk i samme rom som oss, de har alltid gått utenfor hver gang de skal røyke, og har begrenset røykingen til rundt en røyk om dagen.

Så hvis du har tatt feil valg, og blitt avhengig av uvanen, er det slik du bør oppføre deg overfor barna dine. Men helst: IKKE BEGYNN Å RØYKE I DET HELE TATT!

Greit, jeg er litt irritert nå, og jeg vet at det er mange respektable og greie folk som røyker (som mine foreldre). Dette er ikke et angrep, kun en liten utblåsning. Det som irriterer meg mest er at røyken har blitt oppfunnet i det hele tatt. For all del, la oss hvertfall finne ut nye og originale måter å ta livet av folk på!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En skikkelig gentleman..:P

Ble plutselig skikkelig takknemlig for den fantastiske og snille kjæresten min…<3

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jaaanuar, feebruar, maaars…. de snegler seg forbi i smertefull slow motion… Jul og nytter er over, så det er ingenting gøy så skjer, pluss at det er mørkt og kaldt og kjedelig… Når jeg sto opp i dag var det iskaldt og mørkt, men tørt ute, så jeg syklet til skolen, men da jeg kom ut fire timer senere var bakken dekket av snø og slaps. Måtte leie sykkelen min hjem igjen (i 40 minutter), og ble klissvåt, iskald og forkjølet. Det var da jeg bestemte meg for å HATE denne årstiden.

Jeg må innrømme at et beleilig 2 måneders koma under en varm og tørr dyne ikke virker særdeles avskrekkende akkurat nå. Enten det eller en ekstra julaften i slutten av februar. Jesus’ navnedag kansje?

Se for dere: sommer, sol og plussgrader. Ferie, jordbær og saftis. Strender, fisketurer og vannkrig. Aaaah…. Sommer må være himmelen på jord.

Jeg elsker varme og HATER kulde. Hva er liksom så gøy med frostbitt, 5 lag med tunge klær, og midnatt klokken seks? Gi meg bikini, solkrem og lys til klokka ett om natten!

Jeg må jo innrømme at vinteren har sin sjarm: Hvit snø, advent, julegaver og nyttårsaften. Men to måneder er mer enn nok. Da har jeg fått min dose. November og desember, med nysnø og gavepakking og romjul hadde vært perfekt! Så kunne vi hoppet rett til våren og påsken i april!

Kom igjen folkens! La oss lage en egen facebook gruppe og invitere alle vi kjenner, kansje vi får ønsket vårt oppfylt!?

Btw: er det bare meg, eller er hele bloggsiden litt mer mot venstre i dag enn i går? får ikke sett hele boksene til venstre, og det irriterer vettet av meg… og helt siden de skiftet til wordpress får jeg ikke logget inn på bloggen min første gang jeg prøver, men når jeg prøver igjen i det nye vinduet med “feil passord”, så funker det, selv om jeg skriver det samme…

synes denne omskiftningen har forårsaket ekstremt med hodebry…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For å si det enkelt: jeg likte det gamle systemet MYE bedre! Jeg startet min egen vgb for kun en måned siden, og plutselig blir mange av funksjonene og alternativene jeg fikk så liten tid til å sette pris på brutalt revet bort, erstattet av et system som jeg finner problematisk, begrensende, innviklet og frustrerende. Etter dagevis og timevis med steking, banning og febrilsk roting rundt i dette teite oppsettet, har jeg endelig fått bloggen min til å se og funke noenlunde bra (ved hjelp av utallige hjelpsomme tips fra andre bloggere).

Men fremdeles er jeg ikke helt fornøyd. For det første forsvant de tildligste innleggene mine med tilhørende kommentarer ut i intet (noe som er grusomt dårlig, fordi de er kun et par uker gamle), jeg savner mange av valgalternativene og funksjonene den gamle bloggen hadde (f.eks man kunne se hvor mange besøk siden hadde hatt det siste døgnet) og alt er svært uoversiktlig og innviklet. I tillegg synes jeg at det har vært lite informasjon og brukerveiledning tilgjengelig… eller kansje jeg ikke har funnet det? synes det ville vært uansvarlig å skifte ut hele systemet og la oss sitte igjen som blinde hjelpeløse mark som kun kan larve seg rundt på egenhånd og håpe å finne veien ut selv.

Meen jeg har bestemt meg for å gi det en sjangs allikevel, kansje det blir lettere etterhvert… og jeg gidder ikke starte en ny blogg et annet sted… lathet lenge leve…

Til slutt et spørsmål til massene: Jeg prøvde å følge tipset til Sandri Pathfinder om å aktivisere nicket mitt, men hver gang jeg prøver å lagre endringene i min profil og personlige innstillinger, får jeg bare opp beskjeden “FEIL: Vennligst skriv inn en e-post adresse.”, selv om e-post adressen allerede står der (i grå skrift, slik at jeg ikke kan endre den)… noen som hvet hva som er galt?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende